Innhold

Fortelle litt om verdens vanndag.

Materiell

Presentasjon (PDF, 1,6 Mb) med stikkord (PDF, 111 kb) om verdens vanndag.

Metode

Dialog. Kommentarer og spørsmål fra elevene.

Innhold

1. Følge en dråpes ferd: hav-sky-regn- jordsmonn-innsjø- vannverk-hus-renseanlegg-elv-hav
2. Spørre elevene: hva bruker vi vann til i huset (skrive svar på tavla)/- i byen - i naturen

Metode

Samtale med elevene med utgangspunkt i PPT-bilde av kretsløp, spørre, skrive svar på tavla.

Lenker og materiell

Vannets kretsløp

Naturfag.no—vannets kretsløp på vinduet

Naturfag.no—rollespill om vannets kretsløp

Naturfag.no—begreper knyttet til temaet snø, is og vann

Naturfag.no—islykt

Naturfag.no—isbit i vann

Naturfag.no—iskremfabrikk

Naturfag.no—is på mange vis

Naturfag.no—isslott

Naturfag.no—isskulpturer

Naturfag.no—isballong

Naturfag.no—fordamping fra levende organismer

Naturfag.no—fra vanndamp til vanndråper

Naturfag.no—hvor blir vannet av når klær tørker?

Naturfag.no—svampedyr (elevark)

Innhold

1. Tegnekonkurranse: fargelegge kropp/ hvor mye er vann
2. Fortelle litt om vann og kropp/helse: Ca 70% er vann, viktig å drikke vann (fylle opp lagrene som forsvinner gjennom tiss, svette, pust), for å holde seg frisk, i stedet for brus (hvorfor ikke bra for kropp/tenner)
3. Fortelle at vann renses på vannverket slik at det skal være trygt å drikke
4. Blindtesting av vann (klassekåring). Fortelle at begge deler er bra for kroppen, men at flaskevann koster 1000 ganger mer enn kranvann

Materiell

1. Tegning av menneskekropp som viser hvor mye vann vi består av
2. Blindtest: 2 kopper med hhv kranvann og flaskevann (Imsdal), samme temperatur

Metode

1. Dele ut 1 ark til hver, fargelegges m blått så mye av kroppen som består av vann. Spørre hvor mye de har farget blått og fortelle riktig svar
2. Blindtest: En og en kommer fram og smaker, sier hva de synes smaker best, lage "hemmelig" statistikk og "kåre" vinneren av de to vanntypene

Lenker

Naturfag.no—de glatte musklene

Naturfag.no—hender i kaldt og varmt vann

Innhold

1. Hvordan blir mat/drikke til tiss/bæsj? En naturlig del av kroppens funksjon
2. Hva skjer med bæsj etter at den er spylt ned i do?
3. Slammets kretsløp: det vi fjerner på renseanl. behandles og brukes til å dyrke matvarer, som vi spiser, som vi bæsjer ut osv.
4. Lære dem riktig do-kultur : dialogform

Materiell

1. Presentasjon som viser slammets kretsløp
2. Brosjyren “Vann så klart!” utgitt av HIAS på Hamar
3. Video: Det æ'kke alt som skal i dass.

Metode

1. Samtale /dialogform
2. Fortelle om kretsløp v. vising av presentasjon
3. Spørsmål: Hva tror dere ikke skal i do? - skrive på tavla, forklare hvorfor det er viktig at søppel og giftstoffer ikke kastes i do
4. Eventuelt vise musikkvideo

Lenker

Renseanlegg i Göteborg

Klikk “Så fungerer reiningsprocessen:” Rundtur vattenbehandling. Rundtur slambehandling.

Innhold

Løses best gjennom besøk på VA-anlegg der omviser bør kunne si noe inngående om prosessene i et renseanlegg relatert til tema i faget (eks. sedimentering, flokkulering, filtrering, evt. biologiske rensetrinn, anaerob/areobe prosesser, vannkjemiske parametre (ledningsevne, pH, farge ), fellingskjemikalier, vannkilde, hygieniske barrierer, desinfisering, m.m.)

Materiell

Vi foreslår at dere bruker brosjyren “Vannets vei” (utgitt av Bergen kommune) i forberedelser og etterarbeid.

Innhold

1. Lese 2 historier om barn og vann: om Siljes vanndag (Norge) og Paulinas vanndag (U-land).
2. Spørre: hvordan tror dere det er å være Paulina?
3. Fortelle hva FN har satt som 1000-årsmål om vann og si litt om hvordan FN og alle land kan jobbe sammen for at alle barn skal få nok vann og godt vann

Materiell

FN-sambandets temahefte “Hodet over vannet” (eller andre liknende tekster om barn og vann i I-land/U-land)

Metode

1. Høytlesning
2. Dialog
3. Fortelle om FN's mål (fokus på rettferdig fordeling)

Lenker

UNICEF Barn og unge

Barnas tusenårsmål

UNICEF Skole og førskolelærer