Har du kjent sola varme deg ein sommardag, medan du kviler i graset og høyrer på klukkinga frå ein bekk? Mange diktarar har kjent glede. Det finst flust med songar om bekken.

I dag blir det drive eit stort arbeid for å opne bekker som har vorte lagde i røyr. Bekkene skal komme til syne att, reine og fine, til glede og nytte. Før i tida vart elvane og bekkene i byane brukte som kloakkar. Folk heldt seg langt unna dei. Når det etter kvart vart bygd meir industri, hus og vegar, vart mange bekker lagde i røyr. Like fram til 1970-talet var det slik.
I landbruket vart også bekker lagde i røyr, og myrar og våtmarker vart drenerte (grøfta og tørka ut). Det var fordi bøndene byrja med store landbruksmaskinar som var greiare å bruke på store, heile jorde.
I dei seinare åra har kommunar, ofte saman med folk i nærmiljøet, skuleelevar og idrettslag, arbeidd med å opne bekker att. Mange stader, både i bygder og byar, blir det laga fine turvegar og rasteplassar langs bekkene.
Føremoner: Det blir nye leveområde for dyr som lever i vatn, fleire slags planter og buskar, fuglar og vilt, - eit større biologisk mangfald. Jorda blir betre reinsa. Område med bekker og myrar kan ta imot mykje vatn, og er derfor med på å minske faren for flaum. Bekker og vatn skaper større trivsel for folk i området, og det blir større mulegheiter for friluftsliv.