Har du kjent sola varme deg en sommerdag, mens du hviler i gresset og hører på klukkinga fra en bekk? Mange diktere har åpenbart latt seg glede. Det finnes flust med sanger om bekken.

I dag drives det et stort arbeid for å åpne bekker som har vært lagt i rør. Bekkene skal komme til syne igjen, reine og fine, til glede og nytte. Før i tida ble elvene og bekkene i byene brukt som kloakker. Folk holdt seg langt unna dem. Når det etter hvert ble bygd mer industri, hus og veier, ble mange bekker lagt i rør. Det skjedde helt fram til 1970-tallet.

I landbruket ble også bekker lagt i rør, og myrer og våtmarker ble drenert (tørket ut). Det var fordi bøndene begynte med store landbruksmaskiner som var greiere å bruke på store, hele jorder.

I de seinere år har kommuner, ofte sammen med lokalbefolkninga, skoleelever og idrettslag, arbeidet med å åpne bekker igjen. Mange steder blir det laget hyggelige turveier og plasser langs disse. Det skjer både i byene og på landet.

Fordeler: Det blir nye leveområder for dyr som lever i vann, flere slags planter og busker, fugler og vilt, - større biologisk mangfold. Jorda renses bedre. Områder med bekker og myrer kan ta imot mye vann, og er derfor med på å dempe flom. Bekker og vann skaper større trivsel for folk i området, og det blir økte muligheter for friluftsliv.

Vi kan ikke stadig gå på tur for å høre lyden av rennende vann. Vi er på skole og på arbeid, og noen kan ikke gå så langt heller. Men vi kan hente bekkens lyder til stedet der vi bor ... I parker og på torg gir fontenene oss noe vakkert å se på og noe godt å lytte til. Fuglene strømmer til. Noen har også små fontener i hagene sine, - som også tiltrekker seg fugler av mange slag.

Noe av det morsomste barn vet, er å leike med vann. Å lage demninger og grave små bekker i veien når snøsmeltinga gjør at det renner alle steder, er vel en barndomsopplevelse som mange husker med stor glede.

I vannkanten ved innsjøen og i fjæra kommer bøtter og spader fram. Dype hull og høye borger blir laget av tålmodige, små sjeler. Vel og merke hvis vannet er rent, og stranda er ryddet for skrot. Kommunene gjør mye arbeid for å lage badeplasser. Sand blir kjørt på. Det settes opp toaletter og søppelkasser. Stranda ryddes. Vannkvaliteten måles.

Men vi som bruker strendene, må også ta et ansvar for at det er fint der. Ikke knus glass! Ta med flaskene hjem. Ikke kast flasker i sjøen fra båt. Det er mange små barn som tråkker på store, skarpe biter av glass og får store og vonde skader. La heller barna trives og være glade.

I Norge og i mange andre land gjøres det et arbeid for å beskytte våtmarkene. Ei våtmark er et område hvor det er vann rett over eller rett under bakken store deler av året. Det er myrer, grunne småvann, deltaer og fjære. Vannet kan være salt, ferskt eller brakk.

Våtmarkene er truet av utryddelse. Det er synd, fordi de er viktige av mange grunner: De renser vann og demper flom. De sørger for at mange arter trives, både planter og dyr. Mange våtmarksområder er raste- og hekkeplasser for trekkfugler. De er ofte et  område hvor menneskene liker seg og oppsøker, slik som her ved Østensjøvannet i Oslo (bildet).

Norge er ikke bare et fjelland, men også et vannland. Langs kysten er det tusenvis av fjorder. Noen går langt inn i landet.  For eksempel er Sognefjorden 20 mil lang.

Det er 450 000 innsjøer i Norge. At fjordene er vannveier, er velkjent. Mindre kjent er det kanskje at innsjøer og elver har vært mye brukt som transportveier. Dampskip ble brukt mye før jernbane- og veiutbygginga. Tømmer, andre industriprodukter og varer ble transportert på vann. Også persontrafikk. Vann er fortsatt vei. Det går fortsatt ferger på innsjøer.

Innsjøer i dag har ulike funksjoner. Noen er drikkevann. Andre er demmet opp for å skaffe nok vann til energiverk. Andre igjen kan brukes slik de alltid er blitt brukt.

Fjorder, elver og innsjøer er ikke bare til for transport og energi. De er også steder for rekreasjon: Fritidsbåter, fiske, kanopadling og kajakk, vandring elvelangs om sommeren og skøyteturer om vinteren. Det er viktig å ta vare på vannet og holde det så rent som mulig, uansett hva vi bruker det til.

En forfriskende dukkert en varm dag! Kommunen tar målinger av vannet for å finne ut om det er rent nok til å bade i. Vann og strender ved byer, industri og landbruk kan bli utsatt for forurensing, og her gjelder å følge med og gjøre tiltak. Et stort arbeid er gjort mange steder for å gjøre strender, sjøer og elver reinere. Mjøsa er ett av flere eksempler på vann som er blitt kraftig forbedret, sjøl om det fortsatt er ting å gjøre.

Mange tusen mennesker i Norge driver med vannsport i saltvann og ferskvann. Svømming og dykking. Vannski med og uten drage. Rafting. Brettseiling. Seiling. Roing og padling.

I de nære omgivelsene er bassenget det som er lettest å bruke, både fordi man kan svømme ved alle årstider, og fordi det er nært. For at barn skal lære å svømme, slik at de kan klare seg bedre i sjø og vann, er bassengene viktige.

Så fryser vannet. Nedbøren blir ikke lenger regn, men snø. Det betyr nye muligheter for rekreasjon og morsomme opplevelser.

De som  vil stå på skøyter kan mange steder bruke idrettsanlegg og baner som er laget til det. Noen ganger kan vi stå på skøyter på vann dekket av is. Enkelte ganger kommer kulda før snøen, og vannene får is som er så blank og jevn at en kan gå på skøyter mange kilometer. Stålis kalles denne isen. En kan gå på tur en hel dag – på skøyter. Med det rette utstyret for å varsle og klare seg i tilfelle det skjer ulykker, og hvis man ikke går alene, kan slike turer være de helt flotte og trygge opplevelsene.

På ski kan man komme lenger av sted fordi det går snarveier over islagte vann.

Noen tar med seg stol og mat og noe varmt å drikke, borer hull i isen og venter på at en flott middagsfisk skal bite på kroken.

Slalåmbakkene er fulle av folk, og snowboardmenneskene farer ned de bratteste stedene.

Aking kan være en skikkelig utfordring, enten den foregår med brett eller kjelke.

Det er opplagt at H₂O kan brukes til fart og spenning, enten den er i flytende eller fast form ...

Vannet har gitt kunstnere inspirasjon til å skape bilder, sanger og dikt. Folk har laget fortellinger. En av dem er om han som noen steder kalles nøkken, andre steder kalles nykjen eller nykken. Nøkken er et slags troll som bor i vannkanten. Han er slem. Han kan skape seg om til en vakker mann, en hvit hest eller en trestokk, for å lure barn og unge jenter. Han lokker dem med seg ned i vannet, og de drukner. Når sola er gått ned, er han særlig aktiv.

Nøkken er også trist og ensom. Han kan spille veldig vakkert på fele og synge like fint. Da lokker han til seg dem han vil ta. I sangen Jeg lagde mitt øre til kildens bredd av J. J. S. Welhaven, er det tredje verset slik:

Når skumring hviler på fjell og vang
og lukker allverdens munne,
da nynner han først sin beste sang;
hans natt er lang, hans natt er lang,
han kan ei hvile og blunde.

Over hele verden var og er det religioner der vann og vannguder spiller en stor rolle. Vannet er hellig. I den norske kirken døpes barn i vann som presten velsigner. I noen kristne menigheter blir folk døpt ved å dukke helt under. I den katolske kirken står det velsignet vann innenfor døra.

Vievann er velsignet vann, og det skal gjøre folk og ting velsignet. De blir befridd for alt som er dårlig og skadelig.

Store elver er ofte blitt sett på som hellige, slik som Nilen og Ganges. Kanskje fordi folk har vært så avhengige av dem? Mange millioner mennesker reiser til Ganges for å ta et hellig bad. De mener de blir renset for all synd. I bildekunst blir Ganges ofte framstilt som en ung fruktbarhetsgudinne.

Et nokså uvanlig klasserom? Javel, men trivelig?

Vi bruker nokså mye vann til å vanne planter ute og inne. Et rom med mye grønt får tilbake fuktighet fra fordampinga i bladene, og det er bra mot tørr luft. I et klasserom er det vel best å bruke grønne planter uten blomster fordi elever kan ha allergi.

Det er gjort undersøkelser på en del arbeidsplasser om hva grønne planter har å si for folk. Svaret er nokså entydig: Grønne planter er trivelig! Men husk å vanne dem! (Og se opp for apekatter ...)